Jeg skal begynne på et muntlig prosjekt hvor vi skal framføre en problemstilling som omhandler 2. verdenskrig. Noen gode forslag på problemstillinger?
Meg på cirkuset!
Her kommer noen bilder av meg på cirkuset, både når jeg jobber med dressur – og kosakk 
Kuldegrader og syk hest
Det er uten å overdrive 10 minus ute, og iskald vind! Kulden minner meg stadig på at jeg er et malplassert objekt i et latterlig surt land. Hver dag våkner jeg i påminnelse av at det ikke er i Norge jeg er ment for å være. Har alltid drømt om å bo i en storby med både sol, strand og shopping hvor jeg kan sole meg i andres glans og lykke. Men her sitter jeg, både kald og sur, og drømmer om et liv jeg for tiden ikke kan få. I tillegg til å være kald og misfornøyd er min kjære følgesvenn blitt syk. I går fulgte jeg med på slangens ferd på vei ned i hestens magesekk for så å finne ut at det ikke var magesår, noe som resulterte i en enorm regning for noe som ikke var tilfelle. Dyrlegen tok blodprøver og kjente på han, men fant ikke ut noe konkret. Så nå må jeg vente til over helga før jeg får vite noe mer. Utrolig kjedelig måte å begynne en velfortjent helg på, men jeg overlever. I dag blir det prøvelesing, shopping og dulling med hesten
Politikk og menneskerettigheter – jeg trenger hjelp!
Jeg har heldagsprøve i politikk og menneskerettigheter på mandag, og sliter med å finne svar og kilder til problemstillingen min som er; hvordan kan miljøspørsmål påvirke maktforholdet mellom politiske instituasjoner og aktører?
Noen som kan svare meg på dette spørsmålet, gi meg litt veiledning eller komme med noen gode kilder til meg? Alle svar mottas med stor takk! 
Kristen dobbelmoral?
Nå skal det først sies at jeg ikke er en kristen person, heller en av jesus’ "motstandere" og her skal jeg forklare hvorfor.
Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til kirken. Jeg er ikke født i en kristen familie, jeg har aldri lest bibelen og jeg har heller aldri bedd til gud. Jeg er både døpt og konfirmert i kirken, men når det gjelder konfirmasjon så var egoet mest opptatt av penger og hva de medførte:)
Trostanken har aldri streifet hodet mitt, og jeg fant tidlig ut at jeg kunne kalle meg en ateist, og det med knall samvittighet. Jeg er ikke imot verken homofili eller selvbestemt abort, og jeg både banner og synder samtidlig. De fleste kristne er jo fanatikere av beste slag! Jeg kan ikke bli sammen med ei jente, jeg må beholde ungen hvis jeg blir gravid (uansett om jeg er i stand til det eller ikke), men hei – jeg kan jo ikke bli gravid, for da må jeg jo ha sex før jeg er gift. Sånn var det ja.
Og det er jo heller ikke noen religion som har ført til så mye dritt som kristendommen. Hvis folk nektet å kristne seg på den tiden kristendommen ble innført, så ble de jo drept. Snakk om ytringsfrihet! Og hvor mange overgripshistorier hører vi ikke om i dag, der overgriperen kommer med unnskyldninger som "det var guds vilje" eller "det var min plikt i forhold til gud". Takk gud, keep up the good work!
Og ikke for å nevne alt som står i bibelske tekster og sanger. En av salmene sier f. eks "Den blinde ser, og slavene får sin frihet, ufortjent". Ufortjent? Hva er det for noe bull? Og i trosbekjennelsen står det at gud skal komme tilbake for å dømme levende og døde. Jeg trodde ikke gud dømte folk jeg? Er ikke alle like i denne verdenen?
At man i 2008 kan leve etter en bok som ble skrevet for over 2000 år siden syns jeg bare blir for dumt. Og når familier i tillegg ikke gir ungene sine noe valg om trosretning, syns jeg det blir enda dummere. Evangelistene var helt sikkert døddrukne menn som etter et par shotter uttrykte sin ekstreme skriveglede.
Jeg tror også at det gode som skjer i verden kommer fra menneskene og ikke noen "far i himmelen".
Dere har vel alle hørt om The Big Bang?
Comments Off
Det negative med cirkuslivet
Det utrolig morsomt å jobbe på cirkus, men tross dette er det mange situasjoner som gjør livet et rent helvete å leve med:p
Jeg kan begynne med å fortelle om min vanlige dag på cirkuset. Det begynner som alltid med at jeg våkner av vekkeklokka på mobilen min; det er på tide å stå opp og mate hestene. Vogna er iskald, siden strømmen på aggregatet gikk midt på natta; det gikk tom for drivstoff. Jeg står opp klokken halv åtte og tusler bort til stallteltet hvor det står fire sultne hester og vrinsker. Sammen med den ene treneren min, mater jeg de fire hestene, og gir de vann. Kald og trøtt går jeg inn i vogna mi og legger meg igjen. Til lyden av slegger som slår ned jernpåler sovner jeg.
Jeg våkner av at det banker på døra. Jeg snur meg og ser på klokka. ”Shit!” Jeg braser opp av senga og åpner halvtrøtt opp døra. Dima, en av trenerne mine, ser irritert ut. Klokken er ti over ti og treningen har allerede begynt. Jeg opplyser han om at jeg er der straks og i en rasende fart kler jeg på meg, ingen sminke, ingen linser. Med treningsbuksa bakfram og chapsene på motsatt fot springer jeg inn i teltet. Lena har allerede begynt å ridd, og ingen av de ser særlig blide ut. Med et smil setter jeg meg på hesten og begynner å trene. Treningen varer i to timer; en time dressur, en halvtime kosakk og resten av tiden styrke. Kroppen min er utslitt og svett og jeg løper inn i vogna til mamma og pappa for å skru på varmvannet. Vanntanken er tom.
Ute på cirkus plassen igjen løper jeg panisk rundt for å finne vannslangen. Jeg prøver å finne en av arbeiderne våre, Spichek, og når jeg finner han, forstår han ikke hva jeg sier. Svett og sliten ser jeg meg rundt; cirkuset er omringet av skog, det er ikke et hus å se. Så hvor skulle jeg fått vann fra? Jeg går inn til pappa og forteller han at det ikke fins noe vann på plassen. Snill som han er forteller han meg at han har to vannkanner i bilen som jeg kan bruke. Jeg fyller gledelig på disse og går inn i vogna for å sette på varmvannet. Det lyser rødt; det er tomt for gass.
Nærmeste bensinstasjon er noen kilometer unna, men heldigvis har mekanikeren vår ei flaske på lager. Ronja får endelig dusja; fem minutter, to minutter med varmt vann. Etter en halvtime roper mamma at det er mat. Pølser har nå grillet seg på gassovnen en halvtime og vi samler oss i den lille sofaen rundt det knappe spisebordet.
Etter ti minutter er det klart for å rigge opp kiosken inne i cirkus teltet. Søstra mi har forduftet og mamma er å popper popcorn. Jeg klatrer opp i lastebilen og begynner å finne fram varene og godisen til kvelden. Når alt er klart og fikset i kiosken er det endelig tid til å slappe av litt.
Etter en liten stund kommer Katja brasende inn døra, med tankene svevende rundt sjokolade og Donald blader. Av en eller annen grunn har hun fått for seg at vi kjørte forbi en butikk på veien til plassen. Mot min vilje overtaler hun meg til å bli med, og sammen vandrer vi langs en ukjent vei, i ei ukjent bygd, på en butikk vi ikke vet om eksisterer. På veien til butikken møter vi på to ukjente personer. Vi spør de om de vet hvor nærmeste butikk er og de svarer tilfreds at ”Nærmat” ligger like rundt hjørnet. Vi smiler og takker og fortsetter i deres pekeretning ”rett rundt hjørnet”. Når vi runder hjørnet får vi opplyst med store bokstaver ”Butikksenter”. Begge blir stående idet vi ser at senteret består av en matbutikk, en post og en bank, som er åpen på tirsdager og torsdager. Velkommen til sentrum, står opplyst på et stort skilt.
Klokken nærmer seg halv fem og panisk begynner jeg å innse at tiden begynner å renne fra meg. Jeg løper inn i vogna og setter i kontakten til de elektriske hårrullene mine, men ingenting skjer. Jeg løper ut for å sjekke om kabelen til vogna er i, og det er den. Jeg lytter etter lyden til aggregatet men hører ingenting annet enn polakkene som styrer og jabber inne fra brakka. Sur og grinete løper jeg inn til pappa og forteller at hårrullene mine ikke funker, og at strømmen er gått. Pappa ber meg gå å banke på brakka til polakkene og si fra til mekanikeren vår, som snakker en blanding av polsk og tysk, og be han fikse det. Etter masse tegnspråk og rare forklaringer får han fiksa strømmen og jeg kan begynne å ordne meg.
Når jeg er ferdig sminka, er det klart for å ta ut hårrullene og klargjøre krøllene jeg skal ha til åpningsnummeret. Det var mamma som satte i hårrullene og i dag hadde hun fortalt meg at det ble finere og bedre krøller hvis jeg satte de i mens håret mitt var vått.
Med sure miner åpner jeg forestillingen med fortsatt fuktig hår og krøller som bare henger og slenger. Dressurnummeret går bra, selv om korsetten på kjolen min revner.
Til pausen er det klart for å selge varer i kiosken sammen med mamma. Det er ganske rolig i kiosken så mamma tar med seg kaffekoppen og lar meg være alene i kiosken. Plutselig strømmer folk på og jeg går tom for varer. Popkorn begrene er slutt og det står uåpnede colabrett på bakken. Folk maser og jeg regner som en gal. Plutselig kommer Vasja, sønnen til treneren min, og skal veksle en tusen lapp for leieridninga. Stresset som jeg er, veksler jeg en tusen lapp til tusen tre hundre og fortsetter å selge.
Etter at forestillinga er ferdig er det full fart til neste plass. Ferga vi skal ta går om ti minutter og vi har enda ikke pakket sammen. I full fart pakker vi vogna og ruller opp føttene på vogna. Vi setter av sted mot ferga og idet vi runder svingen ser vi ferga legge av fra kai. Det er bare en og en halv time til neste båt.
Over på andre siden er vi alle slitne og har lyst på noe å spise. Vi spør pappa om nærmeste bensinstasjon og han svarer at det er to mil til neste. Søstra mi og jeg leser litt, sover litt og krangler litt før vi endelig kommer til en bensinstasjon. Klokka er nå tolv på natta og bensinstasjonen er stengt. Vi kjører skuffet videre på leting etter en Shell stasjon vi vet holder nattåpent. Framme på neste plass slår vi oss til ro. Vognene er kalde og aggregatet er fortsatt langt unna. Slitne og trøtt sovner vi i ei kald campingvogn på enda en gudsforlatt plass.
Men tross dette, er cirkuslivet det beste og mest spennende livet en kan tenke seg!
En ny VG-blogger er født
Vel, for å begynne det hele kan jeg begynne med noen fakta om meg som person. Jeg er ei 18 år gammel jente som kommer fra øya Frei i Kristiansund. Jeg går mitt avsluttende år på Atlanten videregående skole hvor jeg studerer de ordinære allmennfaglige fagene. Fritiden tilbringer jeg for det meste sammen med min firebente følgesvenn; en 7 år gammel Orlovtraver fra Russland. Utenom dette er jeg ofte og trener, både på studio og for å bli flinkere til det jeg driver med 6 måneder hvert eneste år. Det er her den seriøse informasjonen begynner.
Jeg jobber og (delvis) driver norges minste cirkus, Cirkus Zorba, som ble startet av min far, Thor Gujord for 17 år siden. Der jobber jeg med hesten min Kapral, og har tidligere arbeidet sammen med en ryttergruppe fra Russland som lærte meg opp til kosakk – og dressurridning. Det er vel her de fleste begynner å grynte og snurpe leppene sammen. Dyr på cirkus?
Ja nettopp. Vi er et cirkus som, i motsetning til det folk tror og tenker, arbeidet for at dyrene våre skal ha det bra. Vi tar avstand fra elefanter og andre eksotiske dyr som ikke er vant med klima, og driver bare med hunder, katter, hester og geiter. Vi har ingen anklager når det gjelder dyr på cirkus, har aldri fått en negativ tilbakemelding fra mattilsynet og folk som kjenner oss/har kjennskap til oss og har besøkt cirkuset vårt vet at vi tar godt hånd om dyra våre, og at de elsker det de gjør og gjør det uten noen form for negativ tvang. Så hva er det denne bloggen kommer til å generelt handle om? Dyr på cirkus. Så kos dere, diskuter og kveruler Gleder meg til å videreformidle det jeg har å si